Smart gangetabell

Presentasjon 3.pdf

Advertisements

Kalendergjenbruk – gaveesker.

Kalendergjenbruk – gaveesker.

Pinterest er blitt mitt «ukeblad». Her finner jeg alskens underholdende og også nyttige ting. Blant annet fant jeg en beskrivelse av hvordan man lager små gaveesker. Og siden jeg har en ubrukt kalender liggende (bokklubbgave..), så var det jo bare å sette i gang.

Tegne, klippe, brette..

Og vips (men stor ble eska ikke):

Morsomt. Gjenbruk er gøy!

Vil du prøve? Her er oppskrifta jeg brukte:
http://pinterest.com/pin/249457266832838948

Snurr

Han snurrer rundt sin egen akse.
Fokusert innover
av sentripetalkraften
rettes all energien
mot navlen.

Han tør ikke sakke farta.
Tør ikke se utover.
Da faller han.

Da brytes banen.
Newtons lov om uavbrutt bevegelse.
Best å holde seg til den.

Stø kurs.

Enn så lenge.

«Jeg er på ingen måte rasist, men..» Falskt om Julia Gillard

«Jeg er på ingen måte rasist, men syns denne setningen er verdt å tenke over. Vi kommer nok dessverre aldri til å høre vår statminister være klar nok i målet (uansett om det er rød eller blå) til å si det samme som statminister Julia Gillard i Australia uttalte : Dette er vår nasjon, vårt land og vi har vår måte å leve på. Vi vil gjerne gi alle invandrere muligheten til å nyte godt av dette. Men dersom du er en invandrer som klager, bedrager og klager over vårt flagg, vår ed, vår tro eller vår måte å leve på, vil jeg på det sterkeste oppfordre deg å benytte deg av den andre rettigheten, det er retten til å forlate landet. Dersom du ikke føler deg tilpass her, så reis. Vi tvang deg ikke til å komme. Du valgte selv å være her.»

Dette er en statusmelding som nå deles med stor iver på Facebook.

Det første som slo meg da jeg leste denne var at dette var litt av et sitat fra en dame som er etterkommer av menneskene som i sin tid invaderte Australia. De som bodde der fra før, hadde jammen ingenting de skulle ha sagt om at noen skulle følge tradisjonene og skillene som allerede fantes i landet.

Og i fjor ble faktisk Julia Gillard angrepet av etterkommerne til de som bodde i Australia før hennes forfedre invaderte kontinentet.

En helt annen sak: Julia Gillard har aldri sagt det så mange nå siterer henne på. Det var skrevet av Barry Loudermilk, en veteran fra US Air Force, og er del av en lengre tale ment for et amerikansk publikum. Og før Julia Gillard ble feilaktig sitert på dette, så var ordene lagt i munnen på han som var statsminister før henne, Kevin Rudd. Og før det igjen var det tidligere statsminister John Howard som skulle ha sagt det.

Men ordene som nå deles så flittig på Facebook er altså sagt av Loudermilk som nå er republikansk senator i Georgia.

Sitatet går i arv på Internett

«Republikanerne langt, langt til høyre for FrP»

Georgia på tredjeplass med rasistiske ytringer under gjenvalget av president Obama

Aksjon mot kringkastingsavgiften?

Jeg har fått invitasjon til å delta i en aksjon mot kringkastingsavgiften. Men ærlig talt? Ok, vi tar det punktvis:

1. Hva er alternativet for å få penger? Jo, reklame. Liker vi det? Vel, basert på at Facebookstrømmen min til tider har 1/3 med ulike «liker» for et eller annet reklameprodukt, så konkluderer jeg med at en hel haug sannsynligvis liker reklame. De liker den iallfall så godt at de gjerne deler den med sine venner så lenge de kan få en gevinst tilbake. (Dernest, etter å ha lest kommentarfeltene på FB-gruppa mot kringkastingsavgiften, så tenker jeg at det norske folk er skikkelig superfit. En hel haug bruker nemlig reklamepausene til å røre på seg og synes derfor reklame er digg. Juhu.)

2. Men det springende punkt ser ut til å være: Gevinsten. Et viktig element for mange, helt tydelig. Så hva er gevinsten av reklame? At de som reklamerer tjener på det. Så de som har råd å reklamere mye og på rett vis, de tjener. De som ikke har råd, taper. Overført til en medieverden der alt reklamefinansieres: Pengesterke aktører kan betale seg til en nyhetsverden tilpasset seg selv. De andre faller gjennom fordi de ikke kan betale nok. Ønsker vi det? Nei!

3. Norge er et bittelite land, så nordmenn er noen ytterst få i en stor, stor verden. Ja, vi hadde fått plass i en kinesisk landsby, alle sammen. Der kunne vi jo forsøke å ta vare på kulturen vår og det som er viktig for oss. Ok, det er satt på spissen. Vi er jo ikke en kinesisk landsby, men vi er svært få selv om vi er rike. Vi er så få at vi trenger en og annen statsinstitusjon om vi ikke skal overlate all styring rett til Coca Cola og Berlusconi. Noen ting trenger vi å ha i fellesskap, ikke sant? Og jeg mener, oppriktig, at noe av det viktigste å styre sammen – uten at kommersielle aktører er med og legger premissene – ja, det er NRK. Hvorfor? Se neste punkt!

4. Ikke vær redd. Det blir ikke flere punkt enn dette. NRK er viktig fordi den som medieaktør kan opptre annerledes enn sine reklamefinansierte kollegaer. NRK kan satse på modige valg som å lage direktesending av Hurtigruten, samiske programmer og norskprodusert barnetv. For eksempel. Vi er så forbasket få iblant milliarder av mennesker. Vi trenger noe som er vårt i dette lille landet og vi trenger å ta vare på det.

Konklusjon:

Av alle avgifter er Kringkastingsavgiften en av dem jeg betaler, om ikke med glede (all pengebruk svir), men så iallfall med en følelse av at jeg får utrolig mye igjen for kronene. Derfor, takk for innbydelsen. Kos dere og takk ikke meg dersom dere når fram og savner det norske og det samiske språket og kulturen – og nyhetsbildet – slik det er uten reklamefinansiering. Med reklamepengene i lomma er det de pengesterke internasjonale multikonsernene som vil bestemme alt.

Hva skaper grobunn for trakassering?

Små morsomheter på et seminar eller et møte. Slengbemerkninger. Når forslag fra kollegaer eller andre møtedeltakere leveres inn til en kvinnelig gruppeleder og det omtales fra den mannlige lederen som «dere må levere inn for jeg skal tilfredstille henne». Når det vitses fra den mannlige lederen om hvilke damer som har vært innom hotellrommet hans. Når ingen damer kommenterer og lederen sier at da husker nok ingen fordi «alle damer er i den sjuende himmel på hans hotellrom og derfor ikke husker noe».

Når alle ler av slike vitser. Er det da greit?

Seksuell trakassering defineres i Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) som uønsket seksuell oppmerksomhet. Er sexvitser slik uønsket oppmerksomhet?

Vanskelig å avgjøre, ikke sant? Ja, enkelte vil sikkert si at en dame er hårsår bare for å stille spørsmålet.

For min del handler det om situasjonen. På et seminar, på et politisk møte eller på jobben så er vi ikke deltakere på grunn av vår interesse for forplantingsevnen. Altså med mindre man da skal på møte i redaksjonen i Cupido eller noe slikt. De fleste av oss skal ikke det. Vi deltar på arrangementer fordi vi kan tilføre de andre tanker, ideer, kunnskap.

Hvorfor skal vi da behandles som om vi var på speed-dating? Det gjør da noe med oss? Noe mer enn at vi skal bli i bedre humør av vitsefaktoren?

I nevnte Ot.prp står det at måten vi omgås, øker sannsynligheten for at noen utsettes for seksuell trakassering:

«Arbeidsmiljøet har derimot stor betydning. For eksempel kan seksuell trakassering lettere oppstå der arbeidsmiljøet preges av en grov omgangstone med seksuelle undertoner..»

Ikke minst så gjør det noe med maktforholdet når en mannlig leder slenger sexvitser til de kvinnene han er leder for. Eller når kvinnelige ungdomspolitikere må finne seg i, og bli opplærte til, en kultur der de godt voksne lederne sexvitser om hverandre. Høytlydt.

Gunnar Stavrum kommenterer det treffende på denne måten:

«Mannlige forbilder, ungdommer og alkohol er en farlig miks. De mange sex- og overgrepssakene tyder på en ukultur i de fleste politiske partiene.»

En slik form for ukultur mener jeg er disse sexmorsomhetene. Sikkert bare ment for å løse opp stemningen.

Men når vi faktisk vet at omgangstonen påvirker også negativt. Når vi vet dette.

Skal vi da ikke gjøre noe med det?