Jeg har fått invitasjon til å delta i en aksjon mot kringkastingsavgiften. Men ærlig talt? Ok, vi tar det punktvis:
1. Hva er alternativet for å få penger? Jo, reklame. Liker vi det? Vel, basert på at Facebookstrømmen min til tider har 1/3 med ulike “liker” for et eller annet reklameprodukt, så konkluderer jeg med at en hel haug sannsynligvis liker reklame. De liker den iallfall så godt at de gjerne deler den med sine venner så lenge de kan få en gevinst tilbake. (Dernest, etter å ha lest kommentarfeltene på FB-gruppa mot kringkastingsavgiften, så tenker jeg at det norske folk er skikkelig superfit. En hel haug bruker nemlig reklamepausene til å røre på seg og synes derfor reklame er digg. Juhu.)
2. Men det springende punkt ser ut til å være: Gevinsten. Et viktig element for mange, helt tydelig. Så hva er gevinsten av reklame? At de som reklamerer tjener på det. Så de som har råd å reklamere mye og på rett vis, de tjener. De som ikke har råd, taper. Overført til en medieverden der alt reklamefinansieres: Pengesterke aktører kan betale seg til en nyhetsverden tilpasset seg selv. De andre faller gjennom fordi de ikke kan betale nok. Ønsker vi det? Nei!
3. Norge er et bittelite land, så nordmenn er noen ytterst få i en stor, stor verden. Ja, vi hadde fått plass i en kinesisk landsby, alle sammen. Der kunne vi jo forsøke å ta vare på kulturen vår og det som er viktig for oss. Ok, det er satt på spissen. Vi er jo ikke en kinesisk landsby, men vi er svært få selv om vi er rike. Vi er så få at vi trenger en og annen statsinstitusjon om vi ikke skal overlate all styring rett til Coca Cola og Berlusconi. Noen ting trenger vi å ha i fellesskap, ikke sant? Og jeg mener, oppriktig, at noe av det viktigste å styre sammen – uten at kommersielle aktører er med og legger premissene – ja, det er NRK. Hvorfor? Se neste punkt!
4. Ikke vær redd. Det blir ikke flere punkt enn dette. NRK er viktig fordi den som medieaktør kan opptre annerledes enn sine reklamefinansierte kollegaer. NRK kan satse på modige valg som å lage direktesending av Hurtigruten, samiske programmer og norskprodusert barnetv. For eksempel. Vi er så forbasket få iblant milliarder av mennesker. Vi trenger noe som er vårt i dette lille landet og vi trenger å ta vare på det.
Konklusjon:
Av alle avgifter er Kringkastingsavgiften en av dem jeg betaler, om ikke med glede (all pengebruk svir), men så iallfall med en følelse av at jeg får utrolig mye igjen for kronene. Derfor, takk for innbydelsen. Kos dere og takk ikke meg dersom dere når fram og savner det norske og det samiske språket og kulturen – og nyhetsbildet – slik det er uten reklamefinansiering. Med reklamepengene i lomma er det de pengesterke internasjonale multikonsernene som vil bestemme alt.
